Det er bitende kald frost ute og gradestokken har krøpet ned i protest mot minus - 12 i natt.
Huset knaker i sømmene og undergrunnen sveller slik at gulvene knirker,
det er på ny en pokkers kald november og veden er ikke ennå kommet i hus.
Det spraker ild i ovnen og det er tomt for ved her inne, IGJEN……….
Måtte de grådige flammene få sin lønn for strevet, og bare brent ned hele den falleferdige hytta,
tenkte hun, mens hun drakk opp urteteen med honning .
Det var dessverre siste kopp med honning fordi honning glasset var tomt, IGJEN !
Hun undret seg på hvorfor hun fikk slike tanker, hmmmm ?
Det ligger tre favner ved på utsiden av den bedrøvelige falleferdige redskapsboden til hennes far.
Veden må bæres inn nå i løpet av helgen før snøen kommer lavende ned. Snøen har dekket hele fjellsiden nå
og jordene rett nedenfor tømmerhytta hennes.
Snøen ble ikke liggende så lenge på tunet de to dagene nylig og det var +2
og strålende sol. De to dagene var det siste glade gløtt av varme i seg, før teppet av vinter legger seg over landet.
Nå kjenner hun på luften at snøen kommer nå for å bli og Kong Vinter har meldt sin anmarsj.
Hun var stuptrøtt og gjorde seg i stand for å endelig få lagt seg ned i sengen sin, som ropte på henne, IGJEN !!
Sengen roper og vindkast river i utgangsdøra som to forsmådde rivaler,
og den kalde luften siver inn mellom to sprekker mellom dørstokken.
Glørna ulmer og syder av fryd der glødende øyne skinner ut fra peisvinduet, E.T. phone home scenario.
Home is here !!
Denne varme smijernsovnen hennes far har laget er
hans siste verk før han gikk ut av tiden vår. Han og E.T hilser henne en god fredfull natt
for Ildkvinnen, det er hennes navn.
Ildkvinnen lever for seg selv og tar ansvar for sittt eget liv fordi hennes far lærte henne det.
Hun mistet sin far brått sist vinter i januar i fjor.
Hun savner ham fryktelig, men, det får bli med nå !
Dette tar jeg igjen i morgen det, sukket hun før hun la den siste vedkubben inn i ovnen.
Til våren må jeg etterisolere, skifte ut bord, bygge nytt tak og skifte ut vinduene men hvor skal man begynne tenkte hun,
Hun pludrer og gjespet mens pusekatt Zepplin lå under bordet oppå tøflene hennes og sov,
mens hun rensket fisken ren for ben av rester av maten fra midddagen.
Det blir kaldere i natt Zepplin, hører du det, sa hun mykt som om ikke katten hadde været det? hmm
Det var hun som følte seg litt alene i frostnatta, men dette har hun vært vant til fra tidligere, Hun likte iikke sine egne tanker nå og slo på radion,
musikk kanalen det er det vi trenger nå pus og jeg mumlet hun med en fiskebit i munnen.
Jeg skal lage fiskegrateng, for det liker pusekatt tenkte hun videre. hmm….har han spist opp fiskekakene nå, den rakkeren og smilte for seg selv.
Gleder meg til våren sa hun høyt !!
Til våren ja !
Men i morgen er atter en ny dag tenkte hun,
og krøp endelig til sengs etter en lang dag under de beste trofaste vennene hun hadde i livet, hennes to
myke dun dyner omfavnet hennes frosne lemmer og gir god varme i natten.
Og i morgen da blir dagen så goody mumlet hun før hun hengav seg til rolig pust
av velsignet sinnsro.
Og i morgen, mumlet hun i snart drømme, i morgen er i dag og dagen min blir min aller beste dag
Frostrøyken stiger opp i fra jord, der minner fra fortid fortsetter sin bane
og jeg den ydmyke beretter skal føre beretningen videre i pennen,
for nå er vinteren her !